Info om koronaviruset
Vedlegg:
Smittevernråd
Om viruset
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) er et tidligere ukjent virus, men har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som også tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) er et annet koronavirus.
Smittemåten er hovedsakelig dråpe og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces).
Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall. Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan slike koronavirus utvikle seg slik at de kan smitte fra dyr til mennesker og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002. Da kom smitten antagelig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilde for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012. Det nye koronaviruset kommer trolig fra flaggermus og har smittet til mennesker i slutten av 2019, enten direkte eller via et annet dyr, selv om dette ikke er endelig fastslått.
Om utbruddet
Et tidligere ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av luftveisinfeksjon. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og ble i begynnelsen knyttet til et matmarked i byen. Viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.
Det nye viruset som fått navnet SARS-CoV-2 er et koronavirus (coronavirus) som kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. Sykdommen har fått navnet covid-19. De fleste tilfellene av covid-19 som er rapportert (ca 80 %) har kun fått mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall. Sykdommensmitter mellom mennesker og har spredt seg fra Kina til store deler av verden, inkludert Europa og Norge.
30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». Erklæringen er ment å styrke Verdens helseorganisasjon (WHO) sin koordinering av innsatsen mot videre spredning av sykdom forårsaket av det nye viruset.
Hvordan kan man forbygge smitte?
Gode hostevaner og god håndhygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med nytt koronavirus. Som en generell forholdsregel anbefales det å unngå håndhilsing, klemming og kyssing.
Arbeidsplasser, høyskoler og universiteter bør legge til rette for gode hygienemuligheter for ansatte/studenter og for besøkende. Håndvask eller hånddesinfeksjon bør være tilgjengelig ved inngangspartier, i kantiner og matserveringssteder.
Det anbefales håndvask med såpe og vann etter hosting/nysing, etter toalettbesøk, før tilbereding av mat, før måltider og ellers ved synlig skitne hender. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er et alternativ hvis ikke håndvaskmuligheter er tilgjengelig. Merk at alkoholbasert desinfeksjon ikke er effektivt ved synlig skitne hender, da bør håndvask utføres først.
Toaletter og vaskeservanter, håndtak og andre gjenstander som hyppig berøres, bør rengjøres ofte. Etanolbasert desinfeksjon kan brukes på ellers rene flater (slik som håndtak, tastaturer, telefoner og lignende), ellers anbefales god rengjøring med vanlige rengjøringsmidler.
Som et generelt råd ved alle infeksjoner, bør syke personer holde seg hjemme og ikke komme på jobb/studiested. Det anbefales å ha tørkepapir/papirlommetørkle og håndhygienemulighet tilgjengelig til bruk for ansatte/studenter som hoster eller nyser. Har man ikke det tilgjengelig, anbefales det å bruke albuekroken når en hoster eller nyser. Et annet råd som kan forebygge luftveisinfeksjoner, er å unngå å røre ved ansiktet eller øynene.
Arbeidsplasser og studiesteder bør så langt det er mulig tilrettelegge for videokonferanser og mulighet for fjernarbeid/fjernundervisning, for å sikre drift og unngå unødige reiser. I den grad det er mulig, bør det oppfordres til bruk av hjemmekontor og fleksible arbeidstider for å redusere tetthet mellom ansatte.
Smittemåte
Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, på tre måter:
-
- Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
- Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre som igjen via hendene bringer det i kontakt med slimhinner i øyne, nese eller munn.
- Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstid (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer) er i følge WHO anslått til å være 5-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager.
Symptomer og sykdom
Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa. Feber og hoste er de vanligste symptomene på infeksjon. Enkelte har startet med sår hals og milde symptomer, men de fleste vil få feber og hoste etterhvert. Noen utvikler lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Informasjon om risikofaktorer for alvorlig sykdom er foreløpig begrenset, men alvorlig sykdom og dødsfall er oftest sett hos eldre og personer med underliggende sykdommer.
Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.
Informasjon for befolkningen
Dersom du ikke finner svar på det du lurer på på FHI nettsider, ring publikumstelefonen: 815 55 015. Telefonen er åpen hverdager mellom kl. 8:00 og 15:30.
Enkelte kommuner har også etablert egne publikumstelefoner.
Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakt på tlf. 116117.
Råd om å unngå reiser til områder med utbredt smitte-spredning
Folkehelseinstituttet råder nordmenn til ikke å reise til områder med utbredt spredning av covid-19. Formålet med rådet er å redusere faren for at nordmenn smittes og tar med seg viruset hjem til Norge.
Utenriksdepartementet (UD) fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til områder med utbredt spredning av covid-19. UDs reiseråd omfatter ikke alle områdene med utbredt spredning. Reisende bør følge med på UDs reiseinformasjon og nyheter, da rådene kan endre seg raskt.
Råd før reisen
Som ledd i forberedelsene bør du sjekke hva reiseforsikringen dekker, inkludert hva som gjelder hvis du blir syk på reisen.
Ethvert land står fritt til å innføre tiltak og restriksjoner for å forsøke å hindre videre smitte, for eksempel transportrestriksjoner, karanteneordninger eller andre tiltak som kan få konsekvenser for den reisende. Flere land og flyplasser innfører kontrolltiltak og reisende må være forberedt på å måtte svare på spørsmål om egen helse og få målt temperaturen/sjekket for feber.
Før reisen bør man bl.a vurdere følgende momenter:
- Risiko for å bli smittet på reisen (reisemål, varighet, kontakt med andre mennesker).
- Risiko for å komme ut for reiserestriksjoner, portforbud, karantene el ler andre tiltak i landet man reiser til
- Risiko for kapasitetsmangler i helsetjenesten på reisemålet dersom man skulle bli syk.
- Risiko for manglende mulighet for hjemreise eller hjemsendelse der som man skulle bli syk.
- Risiko for hjemmekarantene i Norge dersom man blir syk etter reisen.
- Risiko for at man ikke får jobbe de 14 første dagene etter reisen (gjel der spesielt helsepersonell, men også andre arbeidsgivere kan ha regler på dette).
Reisende som tilhører risikogrupper bør vaksinere seg mot sesonginfluensa innen 14 dager før avreise, da det for tiden også er utbrudd av sesonginfluensa i flere land.
Kontinuitetsplanlegging
Bedrifter må forberede seg på at medarbeidere kan bli langvarig borte fra jobb ved mistanke om sykdom eller bekreftet sykdom, eller at de blir satt i karantene i 14 dager etter nærkontakt med personer som er smittet. Antall medarbeidere som vil bli berørt av dette forventes å bli høyere enn under de årlige influensaepidemiene.
—
Vi i KBS vil holde oss oppdatert på hva som skjer og gjøre de tiltak som kreves av oss. Til slutt vil jeg oppfordre alle til å ta hensyn til hverandre.
Mvh Kennet Østli
